januar 2015

Hvis jeg er forberedt, kan jeg gjøre hva jeg vil.

Da var jeg 18 og livet går stadig fremover. Det stopper ikke opp, selvom jeg kunne ønske det. For jeg trenger tid til ting. Jeg går på videregående skole, snart kun 1 år igjen. Som student blir jeg stadig og støtt minnet på at jeg må finne ut av hva jeg vil i livet mitt - blant hvilken karriere jeg vil ha. Også vil man ikke ende opp med å ta et feil valg, som kan få deg til å mistrives med livet. Presset er stort, både fra lærere og foreldre som spør og ber deg om å finne ut av hva du vil. Jeg er forsatt ung, det er i dette stadiet hvor jeg lærer om livet, om meg selv og om verden. Hvordan skal jeg kunne vite hva jeg vil bli når det eneste sikre målet jeg har i livet er å være glad. Jeg vet jeg vil reise, jeg vet jeg en dag vil ha en familie  men plutselig ble det så mye vanskligere, for jeg vil gjøre det bra. Sannheten for oss alle er vel at vi kan ikke finne ut av fremtiden. Ingen vet hva som egentlig vil skje. Livet går ikke etter en plan, og mens noen mennesker kan gjøre akkurat hva de ønsket å gjøre vet man aldri om du er en av dem. Plutselig dukker det opp ting - ting som forandrer deg fullstendig, endrer dine muligheter og for å endre verden. Jeg har valgt, sikkert som mange andre, å ikke fokusere på fremtiden - og heller fokusere på her og nå. Hva jeg kan gjøre nå, akkurat nå, som vil være bra for meg og til og med fremtiden. Jeg skal gjøre ting, bygge ting, lære ting, gå på eventyr, skape nye vennskap. For det er vel det som betyr noe til syvende og sist? Det er vel det som bringer frem glede i livet og skaper minner. Fremtiden skremmer meg, for jeg vet ikke hva den bringer. Men kanskje er ubehag viktig å ha i livet. For er det en ting jeg har lært er det at de beste tingene i livet oftest er de vanskligste. Man går glipp av mye om man ikke trår utenfor sin egen komfortsone. Vi må leve på kanten av livet for å finne ordentlig glede. Læring er vanskelig, bygge noe stort er vanskelig, å skrive en bok er vanskelig. Vennskap er vanskelig, men uten dette, hvor ville du da vært i livet? Man kan ikke vite hvordan ting vil gå - og om vi visste det, ville man unngått store muligheter. Men hvis du kan være OK med ikke å vite, vil du være åpen for mange flere muligheter. Det er greit å ikke vite alt, vi tar alle en dag om gangen. Jeg vet ikke hvem jeg kommer til å være, hva jeg vil være i stand til å gjøre, hva jeg vil være opptatt av, hvem jeg møter, hvilke muligheter som vil komme opp, eller hva verden vil bli. Men jeg vet dette: Hvis jeg er forberedt, kan jeg gjøre hva jeg vil.

hits